Found at: http://trance.net/article/articleprint/25/-1/4/
|
Reefer Decree "Sound Frames"
|
|
Top level
Music reviews
Bandet Reefer Decree var for meg et nytt ukjent navn, inntil Frank Lorvik skrev et innlegg på trance net for et par måneder siden om at Reefer Decree skulle komme ut med nytt album. I slutten av april kom det, og det virker som de har fått utrolig bra kritikker mange steder allerede. Bak Reefer Decree står Oliver B. Nonell og Jiwook Bijl. De er nå ute med albumet "Sound Frames" på det danske selskapet Iboga Records:
Reefer Decree "Sound Frames" Iboga Records 2001 IBOGACD04
1. Animal Planet 08:25
2. Percaution 06:30
3. It Did 08:12
4. Mortal Wombat II 07:14
5. Spinal Tics 07:54
6. Pulse Train 08:46
7. Soundframed 08:28
8. Time Drop 07:52
Jeg leste en plass at deres musikk vil kunne bli likt både av de som hater og de som liker minimalistisk psykedelisk trance. Dette stemmer på en måte, for låtene er ikke gjennomgående minimalistiske. Samtidig er det også ganske lite variasjon, rytmene går i 137 bpm på alle låtene utenom to, og det er ikke musikk som "tar av" på den måten minimalisme hatere liker det.
Alle låtene er svært drivende, med visse pause innslag med litt ambient toner innimellom. Tempoet er ikke så sinnsykt høyt, som man kan se ut i fra bpm, så de fleste låtene er i skikkelig "stumping" stil. Det er svært dansbart og lett å danse til. Fort gjort å bli revet med, i hvert fall gjorde jeg det da jeg snurret den første gang. Men den store opphausingen av dette albumet synes jeg er litt overdrevet. For jeg føler at jeg har hørt mye av denne stilen fra før. Men Reefer Decree løfter kvaliteten endel hakk, med sin rene gode lyd, dype, tøffe rullende bass og "slag" lyder som gjør seg godt på dansegulvet.
Det er i grunnen ganske behagelig å lytte til, for det blir ikke slitsomt minimalistisk, og det ruller stadig inn nye ingredienser i låtene. Alle låtene starter rolig i ambient stil før de ruller av gårde i marsj/stumping takt. Mye lekne rytmer gjør at man faktisk får lyst til å sprette litt rundt på dansegulvet. Jeg synes det er svært transete og jeg får "svevefølelsen" av å danse til det (Men husk, folk har forskjellige meninger om hva det er å være i transe!). Ingen av låtene skiller seg markant ut, uten om siste låta "Time Drop". Dette er en skikkelig behagelig down tempo låt med bare 97 bpm.
Alle låtene inneholder fine psykedeliske lyder. Ikke noe av det er ostete,
selv om et par av dem faktisk er ganske melodiøse og nærmer seg genren
progressive house. Mye av det minner om Atmos sin stil, som f.eks. låt nr. 6 "Pulse Train". Dette er i grunnen en av mine favoritter på albumet. Det er lett å bli lurt av numrene på låtene, ettersom det faktisk står nr. 2 på nummer 1, 3 på nummer 2 osv. Tviler på at dette er trykkfeil på coveret, så da er det kanskje i tilfelle veldig sær humor?
Et ganske fint album, med ikke så ekstremt mye variasjon mellom låtene, men alt duger. Egner seg best å spilles høyt (Naboene begynte å dunke i veggen, og det har de ikke gjort før!). Musikk en dj som Gus Till sannsynligvis vil
omfavne, for de som kjenner hans dj sett. Terningkast 4.
Per Kristian
